Kjære kunde,
Fra 01-03-2023 har vi måttet ta en tøff og kynisk beslutning om å slutte å tilby våre flotte vinduer, spesialløsninger og mye mer som følge av drukning i vår egen suksess. I fremtiden vil vi konsentrere oss om benker, lamper og glassrister, mens alt annet vil bli stoppet. Vi har imidlertid samarbeidet med våre tidligere partnere slik at de kan videreføre kulturarven. Hvorfor vi kan henvise deg til de rette partnerne.
Hos Velamp har vi mer enn 250 standard støpejernsvinduer i forskjellige mål og utforminger. Du har mange muligheter for å kombinere våre støpejernsvinduer med forsatsrammer og lukketøy, alt avhengig av dine ønsker og behov. Hos Velamp er det mange muligheter, og du kan for eksempel få firkantede, runde og ovale nye støpejernsvinduer, i tillegg til klassiske stallvinduer. Våre nye støpejernsvinduer kan blant annet brukes som kirkevinduer, stallvinduer, hestestallvinduer, fjøsvinduer, gavlvinduer, fasadevinduer, takvinduer og klassiske jernvinduer.
Er du i gang med en stor restaurering eller et nybygg, så står vi klare til å hjelpe deg. Vi har stor ekspertise innenfor stallvinduer og de klassiske gamle støpejernsvinduene med ornamenter og spesiell utforming.
Har du spesielle ønsker og krav, gir vi gjerne våre råd og kan være behjelpelig med å finne et passende design basert på dine drømmer og ønsker, og som samtidig passer godt til dine bygninger. Velamp er godkjent som leverandør av støpejernsvinduer, stallvinduer og støpte bygningselementer til bevaringsverdige og fredede bygninger av den danske Kulturarvstyrelsen og det danske Nationalmuseet. Det betyr i praksis at vi har stor respekt for historien bak bevaringsverdige bygninger og hus fra forskjellige arkitektoniske byggeperioder.
Hva kjennetegner våre støpejerns og stallvinduer?
Alle våre støpejernsvinduer og stallvinduer blir produsert på Uldalls Jernstøperi, som er et moderselskap til Velamp. Vi har støpt jern siden 1944 og vet derfor alt om jern og støpeprosesser. Vi støper både i seigjern og gråjern. Til støpning av vinduer bruker vi utelukkende seigjern og kan derfor tilby 30 års overflategaranti.
Når du kjøper nye støpejernsvinduer hos oss vil du verken oppleve farger som falmer eller rust på tross av risser og skrammer, som med tiden kommer på støpejernet hvis det er plassert et utsatt sted. Glasset i støpejernsvinduet eller stallvinduet blir alltid kittet med vårt høykvalitetskitt laget på linoljebasis. Vi produserer vinduer fra 25 til 600 centimeters høyde og kan i prinsippet levere med den type glass du ønsker.
Her er noen eksempler på hva vi kan levere:
- Standard 4 mm glass
- Renoveringsglass
- Mulighet for å åpne de enkelte glassfelter
- Mulighet for å åpne hele støpejernsvinduet
- Energiglass
- Forsatsrute for best mulig komfort
Velg energiglass og/eller forsatsruter for best mulig inneklima
Mange av våre støpejernsvinduer kan utstyres med termoglass, også kaldt energiglass. Har du bruk for høy komfort anbefaler at du velger våre forsatsruter. Med en forsatsrute settes et stort glassfelt opp innvendig på ruten. Forsatsruten blir laget av tynne jernprofiler som innlemmes i lysningen, som gjør at forsatsen blir nesten usynlig. Velamps forsatser er alltid til å åpne, noe som gjør det lett når det skal vaskes vinduer. Vår forsats produseres med energiglass som enkeltlagsglass, men kan også leveres som en termoløsning.
Vi reparerer gamle støpejernsvinduer, som har mer enn 100 års levetid
Når vi gjennomfører reparasjoner av støpejernsvinduer, kan de for eksempel ha vært montert i en kirke, og lett være mer enn 100 år gamle. Hvis støpningen var gjort riktig da vinduet ble produsert er det gode sjanser for å renovere vinduet ved å fjerne korrosjon. Etterpå blir vinduet sparklet opp og foretar eventuelle sveisninger for å rette feil. Siste del av prosessen er at støpejernsvinduet blir overflatebehandlet. Vår prosess betyr at vi bevarer ca. 95% av det originale vinduet og med det også selve det historiske perspektivet i vinduet. Samtidig har vinduet nå fått 30 års garanti med en helt perfekt overflate.
Støpejernets betydning for byggeteknikk
Støpejern nedbrytes langsomt, og har vært brukt i bygninger i flere århundrer. Derfor kan du finne originale støpejernsvinduer i kirker, eldre bygninger og slott som fremdeles er i original stand. Historien om bruken av støpejern skal sees som en del av utviklingen av støpejern, som i Europa kan dateres helt tilbake til 1400-tallet, som er første gangen man ser tegn til bruk av støpejern.
Tidlig bruk av støpejern
I jernalderen fikk befolkningen for alvor kjennskap til støpejern, som den gang var en tidlig form av gråjern. Jernets renhet var ofte tvilsom, da temperaturen kun kunne styres ut fra støperens erfaring. Det gav svingende homogenitet i jernet, og med det tvilsom støpejernskvalitet.
I jernalderen ble støpejernet smeltet ved bruk av jernmalm, som ble varmet opp med trekull. Jernet kunne få en temperatur som gjorde det flytende og klart til å helle i en støpeform. Støperen skapte støpeformen ved å lage et hulrom av komprimert sand eller jord. Det varme jernet ble helt ned i hulrommet og når jernet var størknet og nedkjølt ble jern og det komprimerte materialet splittet. Mange av de ting som ble produsert i jernalderen var våpen, gryter og panner til husholdningsbruk.
Ofte var støperen avhengig av at det ferdige resultatet ble brukbart. Gråjernet var ikke bøyelig, og kunne derfor ikke smis etterpå, men måtte smeltes om hvis det var ujevnheter eller skjevheter i produksjonen.
Den gang støpejern ble populært
I løpet av 1500 og 1600-tallet ble støpejern mer og mer utbredt i verden. Støpejern var fremdeles dyrt, og prosessen for å produsere brukbare deler var komplisert. På 1700-tallet skjedde det en stor utvikling innenfor smeltingen av støpejern. Det dukket opp andre alternativer til trekull, som gjorde smeltingen av jernet enklere å styre. Med industrialiseringen på 1800-tallet ble støpejern plutselig billig! Og ikke minst et godt alternativ til smidde og konstruksjoner i tre. På midten av 1800-tallet var støpejern så utbredt at en bygning fra denne perioden sjelden vil være uten støpejern i enten konstruksjonen eller fasaden. Med støpejernets utmerkede evner til å motstå slitasje og elde finnes det fremdeles støpte deler i hus og broer, som er mer enn 100 år gamle. Dessuten ble støpejern hyppig brukt til vinduer og ikke minst kjøkkenutstyr, som for eksempel støpejernsgryter og stekepanner.
Støpejern i dag
Støpejern har gjennomgått en utvikling hvor det har gått fra å være bearbeidet jernmalm til i dag å bli fremstilt ut fra en prosess som er termisk og metallurgisk kontrollert, noe som resulterer i stor ensartethet til alt støpejern, også utendørslamper.
Frem til 1948 var støpejern alltid gråjern. Gråjern var populært, fordi det var hadde god motstandsevne, hadde en svært god trykkstyrke og en fin trekkstyrke. Brannmotstanden var helt opp mot 1100 grader. I 1948 ble seigjern utviklet, som gjorde at gråjern fikk egenskaper som minnet om stål. Seigjern hadde en enda større trekkstyrke, bedre korrosjonsmotstand som kombinert med muligheten for å kunne deformere jernet uten brudd.
